Slik føler jeg meg i dag:
weheartit
weheartit
weheartit
Fengsel
weheartit
Hvorfor er det så vanskelig å holde vonde følelser og tanker for seg selv, og minst like vanskelig å dele det vanskelige med andre? Hodet blir et fengsel for de vonde tankene og følelsene. De sparker og slår i veggene, og vil aller helst ut. Hodet er ikke enig, og det blir til at tankene og følelsene forblir der inne.. mens de sparker og slår. En gang i blandt treffer de tårekjertelen, og varme, salte tårer strømmer nedover kinnene. Slik fortsetter det, i både dager, uker og måneder. Så sprekker du, fengselsdørene åpner seg og alt det vonde kommer flommende ut i det fri. På disse dagene er det fint å ha en god venn, eller en god mamma, eller en god bror. En som er glad i deg, og som tar i mot det vonde, som skjønner, og som gir deg en klem. Ofte er det ikke mer som skal til.. en som kan lytte, som skjønner deg, og som gir deg en klem. Gi noen du er glad i en klem, for der og da kan akkurat den klemmen bety ufattelig mye!
Tenker du fortsatt på meg?
Jeg lurer sånn på om du tenker på meg, om du tenker på hvordan jeg har det. Om også du lurer på hvorfor vi tilsynelatende ikke er venner mer. Jeg lurer sånn på om også du får vondt i magen hver gang vi møtes og unngår å se hverandre i øynene. Jeg klare ikke å slutte å tenke på om også du gråter når du ser på gamle klassebilder av oss, og om du savner tiden vi hang sammen døgnet rundt. Jeg lurer på om du klarer å se tilbake på alle minnene vi har sammen og smile, for det klarer ikke jeg. Når jeg ser tilbake på det som var, begynner tårene å trille.. De renner stille nedover, samtidig som jeg innser at det vi hadde sammen er noe som var og noe som mest sannsynlig ikke kommer til å fortsette. Jeg lurer sånn på om også du savner bestevennen din når du drikker den første cideren en lørdagskveld, og om favorittsangen er like fin når den spilles over høytaleren på et utested. Jeg lurer sånn på om også du føler deg utrolig hjelpesløs og dum, og om du savner å ha et mennesket i livet ditt som har kjent deg siden du lærte deg å gå.
Jeg lurer sånn på om du savner meg så ufattelig mye som jeg savner deg.
Konsentrasjon
Det er meg, meg og ballen. Jeg har drakta, skoene, ballen og laget. Alt annet forsvinner, og for en kort stund er dette alt som gjelder.. Meg og ballen. Den perfekte pasningen, den uforutsigbare finta, den avgjørende avslutningen. Følelsen av dette er så inderlig rett, at dette er alt jeg vil gjøre, at dette er noen jeg elsker. Hodet er fritt for bekymringer, konsentrasjonen tar over, og for en time eller to er jeg fri.
Fotball er terapi for meg. All frustrasjon, sinne, og bekymring blir borte i det jeg knyter på meg fotballskoene og får en ball i bena. Etter et år borte fra banen skjønte jeg at jeg måtte tilbake.. Ingen plass er som fotballbanen når det gjelder å komme litt bort fra frustrasjon, sinne og hverdagens mas. For meg er det ingenting som kan sammenlignes helt med følelsen jeg får etter en treningsøkt med laget. Det ubeskrivelige roen. Kall meg gjerne rar, men jeg tror alle har det sånn.. sin egen måte å koble av på.
Derfor
Fordi mannen er sexy, på en helt uforståelig måte.
I dag
I dag er dagen jeg innser at bestevennen min ikke lenger ser på meg på samme måte som før. Smilet har falmet, øynene søker vekk fra meg, unngår meg. Om øynene hennes tilfeldigvis skulle streife mine, kjenner jeg ikke igjen det jeg ser. Blikket er fjernt, kaldt.. og jeg føler meg dum, dum og skyldig. Hun har alltid hatt evnen til å gi mennesker et blikk som får de til å føle seg mindreverdige og dumme, men jeg trodde aldri at hun kom til å bruke dette blikket på meg.
Jeg har utallige ganger tenkt at dette er noe som kommer til å gå over, at alt snart kommer til å være tilbake til det vanlige, gode, trygge vennskapet. I stedet bruker jeg en halv dag på å prøve å formulere meg fram til hva som egentlig har hendt. Jeg sitter igjen uten bestevennen min, skjønner ikke hvorfor..og det gjør så ufattelig vondt.
Vakker
DU er vakker. Selv om følelsen du får når du ser i speilet akkurat i dag får deg til å ville gråte, får deg til å ønske at du heller lot blikket hvile en annen plass, selv om dette er dagen du ikke klarer å se i speilet.. vit at du er vakker, uansett.
Hei
Jeg vil ikke være her. Selv om jeg er ganske komfortabel her jeg befinner meg for øyeblikket, finnes alltid trangen til å være en annen plass. Følelsen man hadde da man var liten, følesen av at den beste plassen her i verden var hjemme hos mamma og pappa. Akkurat denne følelsen er pakket opp på mørkeloftet sammen med snekkerbukser og dukkevogner, og har for lengst støvet ned. Lengselen etter å være et annet sted gnager og gnager.. frykten for at jeg går glipp av noe viktig, noe spennende, noe som kommer til å bli snakket om i lang tid.
Jeg kan ikke dra noen steder, er forpliktet til å bli her jeg er i relativt lang tid framover.. både fysisk og psykisk. Jeg går på autopilot, følger de samme rutinene dag ut og dag inn. Aller helst vil jeg bort, men det går ikke.
Jeg kan ikke dra noen steder, er forpliktet til å bli her jeg er i relativt lang tid framover.. både fysisk og psykisk. Jeg går på autopilot, følger de samme rutinene dag ut og dag inn. Aller helst vil jeg bort, men det går ikke.
